Lina & Martin

Hvor befinner vi oss, og hvordan havnet dere akkurat her?

Lina er oppvokst i Örgryte. Da vi fikk barn, flyttet vi hjem fra Stockholm. Vi kjøpte et hus, men det føltes aldri helt rett for oss. Martin syklet forbi dette huset på vei til jobb, og en dag var det til salgs. Vi gikk på visning, så var det vårt. Takhøyden, lyset, treverket, det ligner ikke på noe annet hus vi har sett.

Hvordan speiler hjemmet dere og personlighetene deres?

Det er helt klart et hus der form går foran funksjon, eller iallfall arealeffektivitet. Det er litt selvbevisst forfengelig, og det er helt greit. Alt trengte ikke å være så optimalisert. Etter å ha kvadratmetermakset i flere leiligheter i Stockholm er det utrolig deilig med et hus der de sosiale flatene, som spiseplass, stue og bibliotek, virkelig får ta plass. Vi liker å ha besøk av familie og venner, og vi har alltid invitert på fest (Martin hadde en gang 35 personer på fest i den 22 m² store studentleiligheten sin). Nå har vi endelig plass.

Hva liker dere aller best ved hjemmet deres?

Trappen. Dobbel takhøyde og lys fra tre himmelretninger og to etasjer. Hvelvene i entreen. De skaper en nesten sakral følelse.

Plassbygd interiør. Noen steder minner det om en båt, eller nesten et cruiseskip fra en svunnen tid.

Hvilke farger valgte dere, og hva fikk dere til å falle for akkurat dem?

Visjonen var tydelig helt fra starten. Vi ville ha en varm, lys og nøytral base som fungerte i flere himmelretninger med ulike lysforhold. Rommene flyter inn i hverandre og mellom etasjene. Derfor valgte vi K02 — Linen. Vi liker å male treverk i noe annet enn hvitt, og K67 — Rioja passer veldig fint sammen med gulvene, den Ölandske kalksteinen i gangen, vinduskarmene og peisen, i tillegg til tredetaljene i teak. Den følger med i alle rom, også der vi valgte en annen veggnfarge og det blir en slags "rød tråd" (pun intended) gjennom hele huset. Dessuten er det snarlik fargesetting på fasaden, så det var egentlig et tema å bare bygge videre på.

På barnerommet ville vi ha en mer leken følelse, og der valgte vi K150 — Buttercup på veggene og K139 — Tundra i taket, for sønnen vår ville veldig gjerne ha noe blått et sted i rommet. Rioja har fått blitt med på treverket her også.

Er det noe i hjemmet dere er ekstra stolte av?

Vi er såpass nyinnflyttet at vi ikke har rukket å skape de detaljene selv ennå, men originalkjøkkenet fra sent 40-tall er ubeskrivelig fint og velutført. Det er en type kjøkken det nesten ikke går an å få tak i i dag, med smarte funksjoner og løsninger som føles veldig langt fra dagens modulkjøkken. Det blir en veldig gøy utfordring å skulle oppdatere kjøkkenet for å møte dagens standard med varsom hånd.